59º36´49´´ N 8º56´48 ´´Ø  | -2º | SD 67387 | HJARTDAL, TELEMARK

Rødt fløyelstrekk i bilen. 
Country på stereoen.
 Snart er det slutt.
 Snart må Svein gi fra seg bilen.
 Den har gått langt nok nå.
– Det blir trist, vi har opplevd mye sammen vi to.
Svein Homme, førtitre.
Kjørt bil i tjueto av dem.
Familiefaren.
Fire unger hjemme.
Hvis han hadde fått bestemme hadde alle fire hett Dennis.
Jenta og.
Hviletid,Svein-4

Svein er én av få norske sjåfører som stadig kjører utenfor landegrensene. Han har kjørt mye internasjonalt. Vært med på hele den storhetstida, den gangen man hadde tid til å leve litt langs veien.
– Den norske sjåføren har godt rykte nedover i Europa, det kan vi takke sjømennene for. Knuste de en bar, ja så betalte de hvertfall for seg etterpå.
Han ler. Forteller om alle stedene han har sovet. Alle menneskene han har møtt. Om en familie som bodde under en bro der han pleide stoppe. Om de som lever livene sine i veikanten. Og at som sjåfør så hadde man tid til å snakke med folk. Bli kjent, og når man kom tilbake neste tur, da hadde man en venn der, under brua.
– Du har de som lever og puster denne jobben, også har du de som vi kaller «rattholder». For dem er det bare en jobb. For meg… jeg vil ikke kalle det en livsstil, jeg vil kalle det livet.

Når livet er på veien så går man glipp av mye av oppveksten til ungene. Men så hadde han en far som heller aldri var hjemme.
– Og da tror man liksom det skal være sånn. Og ungene, de er jo heller ikke vant til noe annet.
Men så tar han de med på tur iblant. Og da er det dem, sammen i livet, på snirklete veier gjennom Norge.
På flerfeltsveier gjennom Tyskland.
Og da han og niåringen satt i Italia, kjørte kona selv til sykehuset idet fødselen på sistemann startet.
– Da fikk vi det ganske travelt hjem igjen da.
Han stryker hånda over den korte luggen, lar den hvile i vinduskarmen.
– Men, jeg hadde uansett nekta å bli med inn under fødselen. Å se den du elsker ha det så vondt… nei, det er for jævli. Det fikser jeg ikke.

Hviletid,Svein-2