62º0´44´´ N 9º12´30 ´´ Ø  | -7º | PA 18563 | DOVRE

Stefan er en nydusja islending som kjører rundt på en tank fylt med flytende oksygen. Han er født på midten av århundret og er ifølge seg selv en av “disse gamlingene” bak rattet.
– Det er to typer sjåfører nå; ungdommene med caps og oss gamlingene uten caps. Noen av oss har bart da, men ikke alle.

Hviletid,Stefan-2

Hviletid,Stefan-3

Det er en myk stemme med distinkt islandsk preg som erkjenner at han tilhører generasjonen som er på vei ut av yrket. Og at de unge som kommer inn bare holder ut fram til de får kvinnfolk og unger, så innser de at de ikke tjener nok og slutter.
– Det er et hull i midten der. Men når vi gamlingene forsvinner, da er det sikkert de polske og latviske som overtar. Med helt andre vilkår.
Han pauser et øyeblikk. Legger en duk over rattet for ripebeskyttelse, henter fram laptopen med bilder av Cadillac´en som venter hjemme.
– Nei, kanskje er det ikke så dumt å bli gammel slik bransjen utvikler seg.

Stefan Steindor Sigursson har vært i denne bransjen lenge nok til å kjenne utviklinga på kroppen. Utviklinga vil si strengere reguleringer å overholde, større tids- og økonomisk press og en ekstrem økning i trafikken.
– Men veiene vedlikeholdes ikke deretter, vi ligger å kjører på ganske elendige forhold her i landet.
Topografien og klimaet i Norge stiller helt andre krav til kunnskap og utstyr enn i resten av Europa. Dette er ofte en skrekkens opplevelse for mange av sjåførene som kjører i utenlandsk-registrerte biler på norske forhold.
– Jeg har sett voksne menn gråte når de står der nederst i bakken med hverken bil eller utstyr i orden og livredde for å ringe til sjefen. Da er det ikke så lett å være dem.

 

Hviletid,Stefan-1