59º48´29´´ N 5º15´6´´ Ø | 6º | DL 46420 | BØMLO, HORDALAND

Hviletid_filosofi-3
Hviletid_filosofi-2
 

 
– Det er Jo Nesbø sin skyld.
Noen ganger glemmer Einar Egge å svinge av på egnede hvileplasser fordi lydbokens univers tar ham helt bort fra sted og tid. Så da står han der da, midt i ingenting og pisser på hjulet. Fordi han bare måtte høre ferdig.
Einar er en sånn mann som ler med hele kroppen. Latteren begynner i magen før den jobber seg oppover og brer seg over ansiktet. Han har kjørt siden nittifire. Nå står han midt i livsvalget; skal han fortsette å kjøre langtransport eller skal han roe ned?
Men Einar er ulven. Det klør i fingra når han er hjemme, han vil bare ut, avgårde. Reise vekk fra den store gården med søtten rom. Der det kanskje spøker i et par av dem. Tilbake på veien, i evig transit.
 
Det er natt nå, og duringa fra varmeannlegget blander seg med vestlandsregnets lette tromming på taket. Kaffetrakteren putrer i takt. Einar sover i gjennomsnitt kun én natt hjemme i uka, resten tilbringer han her i bilen. Men så er det også her han sover best, når vinden tar tak i den 40 tonn tunge bilen og vugger den fra side til side. Brummingen, lydene. Uansett om han står på en øde annleggsplass ved kysten eller midt i gågata på Stureplan i Stockholm. I kampen for å overholde kjøre- og hviletida ender han de rareste steder når skriveren piper.  
– En gang hadde jeg full helgehvil på kaia der båten går fra Sverige til Finland. Der er det virkelig ingenting, bare en jævla svær firkanta plass med asfalt. Da blir man utrolig god til å strekke ut absolutt alle gjøremål. Sette ned tempo. Men likevel, på et tidspunkt har man jo lest det man har med seg, så da sitter man der da og tar seg selv i å lese bakpå juicekartongen for å få tida til å gå.