61º32´58´´ N 10º2´44 ´´ Ø  | -7º | NF 64571 | FRIARTUN TRUCKSTOP, OPPLAND

 

Hviletid,Dag-1

Det var lastebilsjåfør han skulle bli, det var aldri snakk om noe annet. Pappa kjørte, alle de tre eldre brødrene kjørte. Det fantes ikke noen annen jobb.
Ett år med lokalbuss er det eneste forsøket han noen sinne gjorde på en annen livsstil. Det ble han bare ulykkelig av. 
Og da han nylig foreslo for kona å ta en lagerjobb på hjemstedet synes hun det ikke var noe vits i det.
 Hun orker ikke ha ham flyende hjemme klokka fire hver dag, han maser nok som det er i helgene.
Men Dag Jensen liker å kjøre langt. Å få se det han har sett før igjen, han lengter alltid tilbake. Og det å få se nye steder han enda ikke har vært på, men så er det ikke så mange igjen av dem nå. Han har kjørt siden 79.
– Det bunner i en viss rastløshet tror jeg. Du må være på vei et sted, det er noe med det.

Hviletid,Dag-3

Dag har kortklipt hår, rosa polo-skjorte og steinvaskede jeans. Hjemme har han en jack-russel blanding som har det må å sove i senga. Her, på truck-stop´en Friartun har han brødskiver med ost og syltetøy. Også roen da, friheten. Han er stolt av å være lastebilsjåfør, veldig stolt. Men føler yrket har falt kraftig i status med årene.
– I gamledager var dette et statusyrke, men nå… lønnsnivået matcher jo ikke arbeidstiden, jaget og forfølgelsen som dette yrket bringer med seg. Dag snakker med bred østfoldsdialekt, sakte, ettertenksomt. Så rynker han pannen, presiserer at hans yrke, det er en av de viktigste jobbene man kan ha her i landet. At uten dem stopper hele samfunnet opp nokså raskt.
– Folk får ikke varer, de får ingenting. Butikkene vil gå tålelig kjapt tomme og sykehusenne… Alt er jo innom en lastebil på et eller annet tidspunkt. Det vil få store konsekvenser det hvis vi stopper.

Hviletid,Dag-4