59º6´7´´ N 9º46´5´´ Ø  | -2º | CV 63286 | BREVIK, TELEMARK

Dolly og Candy.
Ei blondine og en chihuahua.
I en lastebil på femti tonn.

Hviletid,Anita-3
Hviletid,Anita-4

Rosa gardiner, rosa mobildeksel, rosa ipadcover og rosa crocs.
Refleksjakke, kjettinger, oljesøl og hestekrefter.
Multivitaminer, tamponger, intimservietter og hårspray.
Scania-dronninga-skilt i fronten, playboy-sengetøy i køya.
– Jeg må liksom ha med meg alt jeg kan komme til å trenge. Du veit jo aldri hvor du ender.
Anita «Dolly» Handeland setter boksen med nødvendigher inn i mikroen. Så dumper hun ned i setet, tar en sigarett i munnen og fisker frem en lighter fra samlingen ved dashbordet.
I senga bak henne ligger Candy, en chihuahua som tåler det meste.
De er like sånn, Dolly og Candy.
Små og tøffe.
Og rastløse.
– Man skal jo liksom ha medisiner for å fungere med adhd nå. Men jeg kan ikke det, du kanke kjøre på de medisinene jeg skulle tatt. Og sertifikatet er jo livet mitt, uten det har jeg ingenting. Nei, så da finner man en måte å kontrollere det på. Min adhd handler om hodet mitt, tankene mine og styrken på følelsen mine. Jeg kjenner alt veldig sterkt, veldig voldsomt.
Mens emosjonene hennes tar henne med gjennom høye fjell og dype daler navigerer jenta femti tonn med bil over Haukelifjellet midtvinters. – Det krever så mye konsentrasjon, på noe konkret, det hjelper meg å holde tankene i sjakk.
Det er først når hun parkerer for kvelden, kryper under playboysengetøyet og ligger der i lyset fra «Dolly» skiltet at det er plass til følelsene igjen. – Og når det er sånn, da går det liksom.

 

Hviletid,Anita-1