Med reguleringene for hvile- og kjøretid ender lastebilsjåfører opp med å måtte ta døgnhvilen sin på ymse øde steder i norske landskap.
Vi har alle sett dem der vi suser forbi den massive maskinen med gardinene trukket for i kupeen.
Aldri før har den norske lastebilsjåføren stått så mye stille. Aldri før har de hatt så dårlig tid.

 

 

 

Hviletid,HansPetter-2

HVEM : Hans-Petter Nykaas (50) HVOR : Seljestad kontrollstasjon, Odda KJØRT : 30 år BIL : Scania

HANS-PETTER NYKAAS

59º54´18´´N 6º37´6´´Ø | 0º | SELJESTAD KONTROLLSTASJON, ODDA

– Hadde jeg vært pilot ville jeg sikkert spilt lastebil-simulator på fritida.
Men så ble det motsatt. Og derfor sitter Hans Petter Nykaas her i en bil til tre millioner kroner utenfor en kontrollstasjon rett før stigninga til Haukeli. Utenfor vinduene snør det. Inne surrer P1 lavt i bakgrunnen. Hans Petter snakker med ivrig stemme, fekter med armene. Det er oppgitt det heter, når du er sur på systemet. Og det er han i kveld. Han synes reglene er no jævla rot.
– De er resultatet av kompromisser i EU, derfor må vi forholde oss til alle disse kvarterene og smårotet.

 

 


 

385200

KVADRATKILOMETER

30000

LASTEBILER

15

DØGNHVILEPLASSER

 


 

 

 

Hans Petter Nykaas er en av omtrentlig 30 000 lastebilsjåfører i Norge.
Iløpet av tjuefire timer skal de, ifølge reguleringer for kjøre- og hviletid, ha to førtifem- minutters pauser og en ni- eller elleve- timers døgnhvil. Men så er det bare femten godkjente døgnhvilestasjoner her i landet. På dem er det totalt 174 plasser. Derfor sover lastebilsjåfører i bilene sine på rasteplasser og parkeringsplasser rundt om langs hovedveiene. Stadig oftere rekker de ikke frem til den avtalte møteplassen der ensomheten i kupéen kan brytes opp av kaffepausen med kollegene. For da piper skriveren. Og piper skriveren, skal de betale bot.
– Og de er ikke små!
Han sukker og rister på hodet. Hvis de bare hadde hørt på ham, laget et regelverk som var tilpasset sjåføren. Kroppsklokka er noe annet enn en gul skjerm med blinkende siffer.
– Vi er jo mennesker, ikke maskiner.

Hviletid,HansPetter-1

 

Så låses døren på kontrollstasjonen.
Det har blitt natt og Hans Petter stumper sin siste sigarett i et rosa askebeger før han vrenger av seg arbeidstøyet og kryper under dyna.

Det er mørkt i hytta, nattlampens svake pære kaster en gylden stripe med lys over ansiktet hans.
Han snakker ikke høyt eller ivrig lengre, det er en annen ro i den lille lastebil-hytta.
For det skjer noe, idet dagen takker for seg, idet trafikken stilner og mørket legger seg over Norges hullete og snirklete veier.
I lyset fra små lamper og glødende sigaretter blir samtalene noe annet. Detaljene, de dagligdagse utfordringene får rollen som symboler for noe større.

 

Hviletid,HansPetter-3

 

– Jeg elsket en kvinne engang. Med hele meg. Men en dag bare dro hun.
Jeg skjønte aldri hva som gikk galt. Om hun møtte en annen, om hun bare ble lei av meg.
Kanskje elsket hun meg for høyt til å skuffe meg. Jeg tror det var det.
At hun hadde gjort et dårlig valg og heller ville dra enn å fortelle meg det. Men…

Han pauser.
Blikket vandrer over det stofftrukne taket.

… jeg hadde tilgitt henne jeg, hvis hun hadde latt meg.